Literacy-  et begrep som rommer mye

«Literacy is the means through wich every man, woman and child realize his or her full potential».       

Kofi Annan           

                                                                                                                                                                                         

Literacy er et «ungt» begrep i undervisningssammenheng. Henning Fjørtoft (2016) viser til Dagrun Skjelbreid som definerer literacy som:«en bred kompetanse der den kyndige kan tolke, forstå, vurdere og nyttiggjøre seg et stort register av betydningsbærende eller semiotiske resurser i en sosial og kulturell kontekst (Skjelbreid 2013, s.13). Dette er med andre ord et begrep som rommer mye.

På norsk har vi ingen klar definisjon, men literacy-begrepet har flere betydninger. Det gjelder lesing og skriving, og kulturelle praksiser der skriftlige tekster inngår og blir brukt.

Vi blir eksponert for tekster hele tiden. Vi er på sosiale medier som facebook og twitter. Vi sender sms. Vi møter reklameplakater på bussen. I tillegg har vi de tradisjonelle mediene som aviser og tv. Avsenderne er mange og budskapene er ulike. Vi må med andre ord ha gode lese- og skriveferdigheter for å forstå meningen i tekster som vi må forholde oss til. For å forstå innholdet må vi kunne avkode budskapet riktig. I tillegg kreves det også at vi har gode lese og skrivekunnskaper for at våre ytringer skal bli forstått. Vi ytrer oss stadig mer i det offentlige rom, noe som kan ses på som en utvikling av den digitale revolusjonen, spesielt det siste tiåret.

Literacy-begrepet fikk plass i norsk skole ved Kunnskapsløftet (LK06). Literacy ble da en betegnelse på grunnleggende ferdigheter. Det er viktig med tekstkompetanse på tvers av fag. Lese- og skrivekunnskaper er overordnet, og elevene trenger disse ferdighetene i en naturfagsoppgave så vel som i en norskoppgave.

Trygve Kvithyld ved Skrivesenteret (nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning), skriver om literacy som en inngangsbillett til arbeidslivet. Kvithyld påpeker viktigheten ved lese og skrivekunnskaper også i fagopplæringen. Det er slik at hjelpepleieren må forholde seg til tekst ved å lese journaler, etc. Snekkeren må kunne lese tegninger og rapporter, og lastebilsjåføren må kunne lese lastinformasjon, skjemaer osv. Lese- og skrivekunnskaper er med andre ord en forutsetning for å kunne delta i arbeidslivet så vel som i utdanningen.

Kvitfjell viser til en artikkel fra 2012 der overskriften er «Lesevansker skaper unge trygdemottakere». I artikkelen kan vi lese om en undersøkelse der 8500 ungdom fra Trøndelag ble fulgt fra ungdomsskole og videregående skole, fram til de var i midten av 20-årene. Undersøkelsen viste at mange av de med store lese og skrivevansker endte hos NAV og ble trygdemottakere. https://www.ccnorway.no/fagopplaering/wp-content/uploads/sites/10/2015/03/Trygve-Kvithyld.pdf

 Her er det grunn til å anta at bildet er komplekst, men det forteller oss mye om den viktige jobben som må gjøres. Vi ønsker ikke at noen skal miste muligheten til å delta i arbeidslivet. Skolen må ha fokus på lese og skrivekunnskaper slik at alle kan få den utdanningen de behøver for å komme inn i arbeidslivet.

 I 2004 ble det fattet et vedtak i Stortinget om innføring av fem grunnleggende verdier: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale ferdigheter» (St.mld. nr 2003-2004, Kultur for læring). Alle lærere i ulike fag har ansvar for at elevene utvikler disse grunnleggende ferdighetene. 

Da jeg som PPU-student foreløpig har begrenset med erfaring i skolen så er det vanskelig for meg å si noe om hvordan dette blir utført og hvorvidt hver enkelt lærer er bevisst på sitt ansvar. Viktigheten med gode lese- og skriveferdigheter må også kommuniseres til elvene. De må støttes å få den oppfølgingen hver enkelt trenger for å kunne utvikle de nødvendige ferdighetene.

 Jeg har hørt om elever som ikke mestrer matteoppgaver som inneholder mye tekst. Elvene forstår utregningen og kan isolert sett få til oppgaven. Et problem her er at elevene blir vurdert som svake i matte fordi de ikke klarer å løse oppgaven. Teksten  krever gode leseferdigheter, noe som gjør at  oppgaven ikke blir forstått. Dette viser at lese- og skriveferdigheter må implementeres i alle fag. 

I Ludvigsen- utvalget sitt forslag til ny læreplan er dybdelæring i fokus. I en video fra Utdanningsdirektoratet (udir.no) blir dybdelæring presentert og begrepet defineres slik: «Å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.»

Elevene skal lære å se hvordan det de har lært er relevant i en større sammenheng. Fokuset skal også ligge på undring, utforskning, kreativitet og nysgjerrighet. Samarbeid på tvers av fag og at man må legge til rette et klima for samarbeid, er noe det igjen pekes på.

Er dybdelæring noe nytt, eller har det eksistert i skolen, men først nå fått et navn og blitt anerkjent som en pedagogisk metode?

Som PPU student er jeg kjent med Bloom og hans taksonomi(1979) der vi ønsker at elevene skal gå fra reproduksjon på det nederste trinnet, til forståelse og anvendelse, for så å kunne analysere og vurdere på bakgrunn av en totalforståelse. De befinner seg da på de øverste trinnene. Dybdelæring fokuserer på anvendelse og forståelse. Blooms taksonomi er i tråd med både dybdelæring og literacybegrepet,  som innebærer at vi har gode lese- og skriveferdigheter slik at vi kan uttrykke oss, og at vi evner å forstå og tolke tekster. På den måten klarer vi å se sammenhenger og ta del i samfunnet.

Hovedmålet må være å få alle med på laget. Vi vil ikke at noen skal bli utestengt fra utdanning, eller falle utenfor i arbeidslivet på grunn av manglende lese- og skriveferdigheter. Jeg viste til et sitat fra Kofi Annan innledningsvis, og det er ikke tvil om at gode lese og skriveferdigheter gjør at vi alle kan realisere vårt potensial, og vi kan delta i samfunnet på en måte som gjør at vi sikrer demokratiet.

Kilder

Fjørtoft, Henning. (2016) Norskdidaktikk. Landslaget for norskundervisning. Fagbokforlaget

Iversen, Harald Morten, Otnes, Hildegunn. (2016) Å lære å skrive. Oslo: Universitetsforlaget

Trygve Kvitfjell. Skrivesenteret. Literacy som inngangsbillett til arbeidslivet – grunnleggende ferdigheter i fagopplæringen. Hentet fra https://www.ccnorway.no/fagopplaering/wp-content/uploads/sites/10/2015/03/Trygve-Kvithyld.pdf

Std.mld. nr.2003-2004, Kultur for læring. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/988cdb018ac24eb0a0cf95943e6cdb61/no/pdfs/stm200320040030000dddpdfs.pdf

Udir. Dybdelæring. 29.10 2018. Video. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stottemateriell-til-overordnet-del/film-dybdelaring

Sitat Kofi Annan. Internatonal Literacy Day. Hentet fra https://www.ifla.org/DE/node/9861

 Bilder

Solen. Edvard Munch. Hentet fra www. wikimedia.org

Learning og Blooms taksonomi. Hentet fra www.https.//pixaby.com