På PPU studiet hører jeg medstudenter fra andre kommuner i Norge snakke om IKT satsing der elevene har fått egne pc-er eller nettbrett på skolen. Digital kompetanse er et satsningsområde, noe det bør være da digitale ferdigheter er en av fem basisferdigheter som skal være integrert i alle fag.
Jeg har vært på spennende forelesninger der spesialpedagoger har snakket om muligheter som ligger i digitale hjelpemidler, spesielt med tanke på tilpasset opplæring. Jeg har fått en innføring i digitale lærebøker som smartbook.no og mulighetene som ligger der. Jeg har hørt om Book Creator der elevene bruker både skrift, lyd og bilde, noe som skal være til hjelp for de som sliter med lesing og skriving. Elevene får her støtte i bilder og videoer, slik at de kan hente mening ut fra teksten.
Med andre ord er det mange spennende digitale hjelpemidler som støtter opp om læring.
Jeg ser at det er enorme muligheter der ute med verktøy som var science fiction da jeg gikk i grunnskolen på 80-tallet.
Marianne Hagali skriver i boka Digital Studieteknikk - Hvordan lære i informasjonssamfunnet(2017), at på samme måte som en bok i seg selv ikke gir bedre læring, skaper heller ikke teknologien i seg selv bedre læring. Det er måten vi utnytter den på som er det forløsende. Hagali mener målet med digital studieteknikk er dybdelæring og livslang læring, ikke å bruke digitale verktøy. Fokuset må ligge på læringsmålet, og hvordan digitale verktøy kan være en hjelp for å nå dette målet.
Hvordan er IKT situasjonen i min kommune?
Dette var noe jeg var veldig spent på da jeg skulle ut i praksis ved en ungdomsskole i min hjem- kommune. Hadde elevene egen pc? Hadde de klassesett med egne pc-er? Hvordan stod det egentlig fatt?På min skole var det slik at hvert trinn hadde et visst antall pc-er. Det var ikke nok til hele trinnet. Lærerne måtte booke pc-er, noe ikke alle var like flinke til å gjøre. Ofte ble det kaos. Hvis det ikke var nok måtte vi høre om vi fikk låne fra et annet trinn. Jeg opplevde at det gikk bort mye tid til å hente pc-er, og det tok lang tid å logge på.
Veilederen min hadde en pc som knapt hang sammen, og batteriet var så dårlig at vi måtte gå inn i klasserommet i god tid før timen, slik at vi var sikre på at vi fikk koblet oss opp.
Da jeg stilte spørsmål rundt IKT situasjonen, fikk jeg inntrykk av at det var skoleledelsen i kommunen som ikke prioriterte en satsing på det digitale.
Så kom dagen da den obligatoriske praksisen var over, og jeg stod kun en muntlig eksamen unna å bli godkjent lærer. Jeg var så heldig at jeg ble spurt om å fortsette som lærervikar i norsk og samfunnsfag, noe jeg gladelig takket ja til.
Da kom pc problematikken på banen igjen. Jeg hadde egen pc som jeg gjerne ville bruke,men den var for ny(pc`n min er 2 år😕) så inngangene passet ikke til kablene. Jeg kjøpte da en HDMI kobling og tenkte at alt var såre vel da HDMI sikkert var standard. Det var det ikke! Siste utvei(trodde jeg) var å låne en pc fra skolen, men det gikk ikke da det ikke var noen å oppdrive for øyeblikket.
Slik gikk det i over en uke før jeg fikk ting på plass, og jeg spilte et godt skuespill i klassen for ikke å framstå som en hjelpeløs lærer. Med digitale temaer som blogg og sammensatte tekster, så hadde det vært en fordel og selv ha et digitalt hjelpemiddel.
Tingenes tilstand
Hvordan er tingenes tilstand rundt omkring i Norges land? Dette var noe jeg lurte på, og jeg kom over en rapport utarbeidet i oppdrag fra Statped om digitalisering i skolen. I denne rapporten blir den digitale satsingen i Norge sammenlignet med Sverige, Danmark og Finland. Rapporten viser at de nordiske landene står overfor de samme utfordringene når det kommer til bedre utnyttelse av digitale hjelpemidler, opplæring i digitale ferdigheter og IKT-infrastruktur.
Likhetstrekk det pekes på er fravær av statlig styring og at det er stor variasjon i hvor mye IKT blir brukt i undervisningen. Rapporten viser at det er store forskjeller i hver enkelt kommune (noe jeg har fått kjenne på). Det pekes på at det blir styrt av økonomi, men òg at det er personavhengig. Digitale læremidler brukes ulikt ved den enkelte skole. Noen lærere kvier seg for å ta det i bruk og føler de har liten kunnskap.Det kommer også fram at der digitaliseringen lykkes er skoleledelsen godt involvert, og ledelsen er ansvarlig for planlegging, implementering og forankringen. Lærerne må få tid til opplæring, og de må motiveres slik at de kan se mulighetene som ligger i digitale verktøy. Slik det er i dag er det store forskjeller i læreres, så vel som elevers digitale ferdigheter, og vi risikerer å få store forskjeller når det gjelder digital kompetanse.
Hvordan måles digitale ferdigheter?
Måles digitale ferdigheter, og hvordan gjøres det? I rapporten fra Statped vises det til fem parametere for å måle ferdighetene: bruke og forstå, finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle, og utføre digital dømmekraft. Disse parameterne samsvarer med de digitale ferdighetene som blir vektlagt i norskfaget (Iversen og Otnes 2016,s.38). 
Det eksisterer ikke tallrapportering på elevenes digitale ferdigheter. Rapporten forteller at det er en kvalitativ evalueringsmåte. Hvordan dette utføres vet jeg ikke.
Jeg tenker at så lenge det ikke foreligger noen konkrete tall på elevenes digitale ferdigheter, vil vi ikke klare å avdekke de store forskjellene jeg tror finnes.
Tilbake til min skole
Alle elevene har med seg mobiltelefon på skolen. Denne har vært et godt støtteverktøy der teknologien skolen tilbyr ikke spiller på lag. For noen uker siden arbeidet vi med hørespill. Elevene skulle produsere hørespill selv med fokus på auditive og språklige virkemidler. Der vi som lærere var på bortebane med tanke på verktøy som skulle benyttes, var elevene her på hjemmebane. Etter en del research på hva som var enkelt, men ga bra kvalitet når det gjaldt innspilling, så landet vi på Imovie. Det er tydeligvis Iphone som gjelder for de unge, og alle hadde en slik telefon. Dette gikk i og for seg problemfritt og elevene leverte gode produkter med lydeffekter og flere spor. Noe av det positive var at elevene brukte mobilen som et læringsverktøy og ikke sjekket "likes" eller brukte den til spill.En negativ side er at det blir fokus på elvenes eget utstyr og det vil være variasjoner på hva de har. Noen har de nyeste modellene mens andre har en "gammel" mobil. Dersom det er slik at elevene må ha med digitale hjelpemidler selv, da IKT-utstyret ved enkelte skoler er utdatert og mangelfullt, blir det paradoks at digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet i Læreplanverket.
Med så store forskjeller mellom kommunene kan vi si at vi både befinner oss i et digitalt i-land og u-land.
Kilder
Hagelia, Marianne (2017). Digital Studieteknikk - Hvordan lære i informasjonssamfunnet. Oslo. Cappelen Damm AkademiskIversen, Harald Morten, Otnes, Hildegunn (2016). Å lære å skrive - Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo. Universitetsforlaget
Rapport om digitalisering i skolen. Rapport utarbeidet av Geelmuyden og Kiese på oppdrag fra Statped. Hentet fra http://www.statped.no/globalassets/rapport-om-digitalisering-i-skolen-gk.pdf
Udir.no. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/digitale-ferdigheter-rammeverk/
Hei!
SvarSlettDet er interessant å høre hvordan tilstanden kan være ute i den «virkelige» verden. Jeg er selv PPU-student, men har kun hatt noen få timer i videregående skole, og der har alle det samme utstyret i og med at man får pc-er fra skolen. At det står så dårlig til på noen skoler er tankevekkende. Man får ofte inntrykk av at «hele Norge» har hatt en IT-satsing de siste årene som har bidratt til at elevene har det utstyret de trenger.
Et annet inntrykk som også er skapt er at det er den manglende kompetansen til lærerne som er det største hinderet for effektiv bruk av digitale hjelpemidler i skolen, dette stemmer kanskje ikke helt? Dersom man ikke måler elevenes digitale ferdigheter så er det vanskelig å vite hvor skoen trykker. Jeg tror at dette er mer sammensatt enn det som ofte blir problematisert. Elevene har best kompetanse på noen områder, som f.eks. den tekniske biten og bruk av sosiale medier, andre områder er det læreren som har best oversikt, som f.eks. de rent brukstekniske og kvalitetssikring av informasjon. Kanskje burde vi la elevene i større grad slippe mer til på de områdene der de er i front, så kan læreren bidra på de områdene de har sin hovedkompetanse? Slik dere f.eks. har gjort når dere lagde hørespill ved hjelp av mobiltelefon. Innvendingene her er som du sier at det lett kan bli et fokus på forskjeller i utstyr, og så har vi jo debatten om mobiltelefon hører hjemme på skolen i tillegg.
Det er vanskelig å utnytte teknologien dersom man ikke kan planlegge bruken i undervisningssammenheng. Den digitale satsingen i skolen burde som du er inne på kanskje heller være statlig enn kommunal. Vi vet jo at økonomien er svært stram i mange kommuner, noe som ofte fører til innsparinger i skolebudsjettene.
For øvrig synes jeg det er et paradoks at man fremdeles behøver å snakke om digital satsing i skolen i år 2019. Hvilken arbeidsplass i dette landet der man sitter bak en pult 7 – 8 timer hver dag er det som ikke har det nyeste av pc-utstyr? Hvorfor skal ungene våre som har forholdt seg til den digitale verden fra de ble født ikke ha den samme tilgangen? Skal elevene bli digitalt kompetente på de områdene de har mangler så kan vi ikke fortsette å ha et skille mellom bruk av digitale hjelpemidler på hjemmebane og på skolen. Dette blir for meg et unaturlig skille som begrenser de mulighetene man har i undervisningssituasjonen, det er i tillegg med på å opprettholde sosiale ulikheter.
Takk for en grunnleggende ærlig statusrapport fra norsk skole. Ja, det er dessverre akkurat sånn det er! Det kan høres enkelt ut å skylde på PC-er som er for gamle, kabler som ikke virker eller andre utstyrsfeil, men etter å ha prøvd og prøvd og ikke få til gir man til slutt opp. Eller -- jeg gir til slutt opp i alle fall! Helt enig med kommentaren til bokelin-bokeling også. Det er så demotiverende å hele tiden få høre at det er oss lærere som ikke har nok kompetanse, at vi ikke tør å hive oss på det som er nytt, osv. Noe av det er sikkert rett, men det var veldig godt å lese at andre har de samme frustrasjonene som jeg.
SvarSlettJeg synes dette med digitale ferdigheter er et område som må tydeliggjøres bedre i skolen. Hva er god måloppnåelse her? Mange elever har gode digitale ferdigheter, men på helt andre områder enn de får bruk for i skole og arbeid. Digital studieteknikk, gode søkeferdigheter, kritisk kildegransking osv er jeg fortsatt for dårlig til å undervise i. Når jeg tenker over hvor mye tid jeg bruker på å undervise om ulike lese- og læringsstrategier, er det helt flaut å tenke på hvor lite av dette som dreier seg om lesing og læring på skjerm:( Jeg synes også det er vanskelig å navigere i jungelen av ulike tilbud, og jeg tror elevene synes det er en utfordring å forholde seg til for mange program og rutiner på innlevering, vurdering osv. Det er inspirerende å lese bloggen din, både som en befriende reality-check, men også som en inspirasjon til å ikke gi opp.
Du skriver og beskriver en situasjon som jeg kjenner meg godt igjen i - og en virkelighet som er langt unna "festtalene" i overordnede styrende dokumenter. At det er opp til hver enkelt skoleledelse å avgjøre tempoet og kvaliteten på implementering av digitale løsninger i skolen virker som en stor fallgrube.
SvarSlettEt tankekors du tar opp er at det kreves at elevene har egne mobiler for å sikre digitale løsninger i undervisningen. Når man tenker på at vi har et gratis-prinsipp i norsk skole, så er jo det et paradoks. Kanskje vil dette i fremtiden løses på samme måte som i dagens videregående; ved at elevene får egen PC? Likte godt bilde du brukte - og du skriver på en måte som er lett å følge med - og jeg får lyst til å lese hele innlegget ditt.
Tenk at du har fått vikarjobb i skolen da Elin! GO! Da er det jo bare å kaste seg ut i det digitale vrimmelet - med eller uten HDMI i lomma! Lykke til