Literacy- et begrep som rommer mye
«Literacy is the means through wich every man, woman
and child realize his or her full potential».
Kofi Annan
Literacy er et «ungt» begrep i
undervisningssammenheng. Henning Fjørtoft (2016) viser til Dagrun Skjelbreid
som definerer literacy som:«en bred kompetanse der den kyndige kan tolke,
forstå, vurdere og nyttiggjøre seg et stort register av betydningsbærende eller
semiotiske resurser i en sosial og kulturell kontekst (Skjelbreid 2013, s.13).
Dette er med andre ord et begrep som rommer mye.
På norsk har vi ingen klar definisjon, men literacy-begrepet har flere betydninger. Det gjelder lesing og skriving, og kulturelle
praksiser der skriftlige tekster inngår og blir brukt.
Vi blir eksponert for tekster hele tiden. Vi er på
sosiale medier som facebook og twitter. Vi sender sms. Vi møter reklameplakater
på bussen. I tillegg har vi de tradisjonelle mediene som aviser og tv. Avsenderne
er mange og budskapene er ulike. Vi må med andre ord ha gode lese- og
skriveferdigheter for å forstå meningen i tekster som vi må forholde oss til. For
å forstå innholdet må vi kunne avkode budskapet riktig. I tillegg kreves det
også at vi har gode lese og skrivekunnskaper for at våre ytringer skal bli
forstått. Vi ytrer oss stadig mer i det offentlige rom, noe som kan ses på som en utvikling av den digitale revolusjonen, spesielt det siste tiåret.
Literacy-begrepet fikk
plass i norsk skole ved Kunnskapsløftet (LK06). Literacy ble da en betegnelse
på grunnleggende ferdigheter. Det er viktig med tekstkompetanse på tvers av fag. Lese- og skrivekunnskaper er overordnet, og elevene trenger disse ferdighetene i
en naturfagsoppgave så vel som i en norskoppgave.
Trygve Kvithyld ved Skrivesenteret (nasjonalt senter
for skriveopplæring og skriveforskning), skriver om literacy som en inngangsbillett
til arbeidslivet. Kvithyld påpeker viktigheten ved lese og skrivekunnskaper også
i fagopplæringen. Det er slik at hjelpepleieren må forholde seg til tekst ved å
lese journaler, etc. Snekkeren må kunne lese tegninger og rapporter, og lastebilsjåføren
må kunne lese lastinformasjon, skjemaer osv. Lese- og skrivekunnskaper er med
andre ord en forutsetning for å kunne delta i arbeidslivet så vel som i
utdanningen.
Her er det
grunn til å anta at bildet er komplekst, men det forteller oss mye om den
viktige jobben som må gjøres. Vi ønsker ikke at noen skal miste muligheten til
å delta i arbeidslivet. Skolen må ha fokus på lese og skrivekunnskaper slik
at alle kan få den utdanningen de behøver for å komme inn i arbeidslivet.
I 2004 ble det fattet et vedtak i Stortinget om
innføring av fem grunnleggende verdier: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne
uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale
ferdigheter» (St.mld. nr 2003-2004, Kultur for læring). Alle lærere i ulike fag
har ansvar for at elevene utvikler disse grunnleggende ferdighetene.
Da jeg som
PPU-student foreløpig har begrenset med erfaring i skolen så er det vanskelig
for meg å si noe om hvordan dette blir utført og hvorvidt hver enkelt lærer er bevisst
på sitt ansvar. Viktigheten med gode lese- og skriveferdigheter må også
kommuniseres til elvene. De må støttes å få den oppfølgingen hver enkelt
trenger for å kunne utvikle de nødvendige ferdighetene.
Jeg har hørt om
elever som ikke mestrer matteoppgaver som inneholder mye tekst. Elvene forstår utregningen og kan isolert sett få til oppgaven. Et problem her er
at elevene blir vurdert som svake i matte fordi de ikke klarer å løse oppgaven. Teksten krever gode leseferdigheter, noe som gjør at oppgaven ikke blir forstått. Dette viser at lese- og
skriveferdigheter må implementeres i alle fag.
I Ludvigsen- utvalget
sitt forslag til ny læreplan er dybdelæring i fokus. I en video fra Utdanningsdirektoratet (udir.no) blir dybdelæring presentert og begrepet defineres slik: «Å gradvis utvikle
kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom
fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi
har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med
andre.»
Elevene skal lære å se hvordan det de har lært er relevant
i en større sammenheng. Fokuset skal også ligge på undring, utforskning,
kreativitet og nysgjerrighet. Samarbeid på tvers av fag og at man må legge til
rette et klima for samarbeid, er noe det igjen pekes på.
Er dybdelæring noe nytt, eller har det eksistert i
skolen, men først nå fått et navn og blitt anerkjent som en pedagogisk metode?
Som PPU student er jeg kjent med Bloom og hans
taksonomi(1979) der vi ønsker at elevene skal gå fra reproduksjon på det
nederste trinnet, til forståelse og anvendelse, for så å kunne analysere og vurdere
på bakgrunn av en totalforståelse. De befinner seg da på de øverste trinnene.
Dybdelæring fokuserer på anvendelse og forståelse. Blooms taksonomi er i tråd
med både dybdelæring og literacybegrepet, som innebærer at vi har gode lese- og
skriveferdigheter slik at vi kan uttrykke oss, og at vi evner å forstå og tolke
tekster. På den måten klarer vi å se sammenhenger og ta del i samfunnet.
Hovedmålet må være å få alle med på laget. Vi vil ikke
at noen skal bli utestengt fra utdanning, eller falle utenfor i arbeidslivet på
grunn av manglende lese- og skriveferdigheter. Jeg viste til et sitat fra Kofi
Annan innledningsvis, og det er ikke tvil om at gode lese og skriveferdigheter
gjør at vi alle kan realisere vårt potensial, og vi kan delta i samfunnet på en
måte som gjør at vi sikrer demokratiet.
Kilder
Fjørtoft, Henning. (2016) Norskdidaktikk. Landslaget for norskundervisning. Fagbokforlaget
Iversen, Harald Morten, Otnes, Hildegunn. (2016) Å lære å skrive. Oslo:
Universitetsforlaget
Bilder
Solen. Edvard Munch. Hentet fra www. wikimedia.org
Learning og Blooms taksonomi. Hentet fra www.https.//pixaby.com
